"MITT SANNE NORD" - SEPARATUTSTILLING - TOVE S HOLMØY

Tove S Holmøy sin kunstnerskap er godt kjent til Tønsbergpublikum.

Toves kunstnerskap strekker seg fra de nære i trærne til storslåtte nordnorske landskap. Majestetiske fjellandskap, karakterfulle høns eller skrikende måker og trær er motivene i Toves kunst.

Maleri, akvarell og collage som teknikker gir stor variasjon i et sterkt og homogent kunstnerskap.

Vi gleder oss å vise frem det siste av Toves arbeider.

Vernissage 21. oktober kl 18.00 - utstillingen varer til 6. november.



“I all tid har menneskene orientert seg etter nord for å navigere. På den nordlige halvkulen har Nordstjernen alltid vært synlig, og den man styrte etter. Metaforet mitt sanne nord handler om mitt indre nord, min nordstjerne. Hvem er jeg, hvor er jeg, hvor vil jeg. Dette er temaer som mennesket alltid har stilt seg og som kunstner er det tema i forhold til hvordan jeg jobber med bilder, fordypning og formidling.
 

Denne utstillingen baserer seg mye på mitt kunstneropphold i Berlevåg i fjor høst. Hva er essensen av Finnmark? Kraften. Det rå og barske, men åpent og sårbart, fritt og frodig. Havnemotiver, måkeskrik, vidder, nordlys og værkrefter.

Lofoten med sine dramatiske og pikante natur har lenge vært en inspirasjon, og er det fremdeles, men Finnmark-naturen er helt annerledes. Mye flatere. Knapt noen trær. Det nådeløse Barentshavet står rett på og det er ingen steder å gjemme seg. Det har tatt mange år å bygge en havn som klarte å stå mot stormen. Naturen rår.

Fjell er i det hele tatt utrolig spennende og så varierende i det langstrakte Norge. Jo mer jeg fokuserer på dette, jo mer fascinerende blir det...

 

I denne utstillingen vil du se motiver for ulike deler av Nord-Norge. Jeg har med havnemotiver, fjell og måker. Teknikker er akryl og akvarell.
Dessuten har jeg en serie meditative bilder. Collager inspirert av høst og løv, insekter, høstens farger og skjønnheten i forfallet. Jeg har dykket dypt ned i naturen, der nede er alt abstrakt. Tankene forsvinner. Da bare er jeg.”

-Tove S. Hølmøy